Marmorgrottene

Av Tore E Lien

Foto: Hans Petter Holthe

Det begynte januar-februar 2000 at jeg leste på internett om Røyrvik kommune hvor de hadde Marmorgrotten som attraksjon. Det var også steder i nærheten der elva forsvant inn i fjellet, synd for grottene men bra for dykkere. Helt utrolig å komme over noe slikt tenkte jeg, men etter en samtale med Ronny Arnesen ble jeg slått litt tilbake de hadde vært der i 87 og kartlagt og dykket hele grotta ved brua, men det var noe lenger nede som de dykket i og som ikke var ferdig utforsket.

Den 31.9.00 ankom vi Røyrvik på vei hjem fra Plura. Det var litt spesiell stemning etter 3 uker i telt, rekorddykk i Plura og dykking i Litlåga samt tørrgrotting i Grønligrotta, Jordbrugrotta og Fiskegrotta. Vi hadde egentlig fått nok, men når vi først var på vei kunne vi sjekke det ut. Etter å ha kommet frem gikk vi en tur i området og gjorde oss kjent. Vi fant den nedre delen som vi hadde tenkt å dykke men det så trangt ut og det var stor strøm ut av åpningen. Vi bestemte oss for å finne et sted å overnatte og spise. Etter en diskusjon kom vi frem til at undertegnende skulle ta en titt inn for å se. Vi hadde ikke store forventninger.

Etter å ha kledd på meg utstyret og gjort fast linerullen svømte jeg inn. Jeg ble fort overrasket over de store dimensjonene. Det gikk to tunneler innover og jeg begynte med den som så ut til å være hovedtunnelen. Jeg kjente jeg svømte motstrøms ned mot 11m dybde etter 40m lengde gikk jeg tom for line. Da var det bare og svømme tilbake. Utstyrt med en ny stor linerull var det bare å fortsette. Jeg koblet meg inn på den lina jeg hadde lagt og fortsatte til det gikk oppover. Forbauset ble jeg da jeg kom opp i en kulp 70 m ovenfor inngangen. Jeg så også et annet løp som gikk parallellt mot inngangen. Det som var spesielt var formasjonene, de var helt runde og svingte frem og tilbake. Disse gangene med kulpen var en stor opplevelse, men bedre skulle de bli. Jeg begynte fra kulpen og dykket oppover. Der kom jeg til et trangt punkt jeg presset meg igjennom. Da ble det større og steg oppover og på nytt så jeg mot en overflate og da jeg brøyt overflaten oppdaget jeg noe av det største en grottedykker kan oppleve: Et luftkammer på 8 kvadratmeter med helt polerte vegger.

Følelsen av kunne være der inne var helt ubeskrivelig. Det å være førstemann i et lufkammer er en sterkere opplevelse en å finne en skipsklokke på et vrak (har gjort begge deler). På vei tilbake sjekket jeg ut en annen tunnel. I den var det ikke noe gjennomstrømning, når jeg svømte inn så ble det null sikt bak meg så det var viktig å ikke lage noe linefelle. Etter 25 meter innover brukte jeg for lang tid på sikre lina så gjørmesikten tok meg igjen. Da festet jeg lina og fulgte den tilbake.

Det vil være mulig å gå videre i begge gangene, men det blir neste år. Totalt ble det lagt 190m line i systemet. Dette har vært en utrolig dessert på en god Nord-Norge tur. Takker Ronny Arnesen for informasjon om marmorgrottene.

Dykkere:

Morten Frogner

Hans Petter Holthe

Tore Lien