Av Tore E. Lien og Morten Frogner

Det begynte med vrakleting uke 29 år 2000 etter opplysninger fra og samarbeid med Gudmund Olsen. D/S LYNX ble angrepet av allierte fly ved passering av Stavenes lykt 19.09.41. Båten ble sterkt skadet, og i et forsøk på å berge den ble den kjørt på land ved Stavenes. Båten var norsk og eid av Bergenske Dampskip Selskap. Den ble bygget i Le Trait i 1925 og var utstyrt med en trippel dampmaskin på 189 hk. Båtens lengde var 70.5 m, bredden var 10.6 m. Lynx var under tysk kontroll med norsk mannskap. Under angrepet døde den norske losen Charles Enoksen.

Vraket ble senere forsøkt berget, men under arbeidet skled vraket ut og sank på dypt vann. De som holdt på med arbeidet konkluderte med dybden var for stor til at videre berging var mulig.

Lokalbefolkningen husker hendelsen godt, ikke bare senkningen, men festen i etterkant. Det var en del vin og sprit om bord i båten som de lokale tok del i.

Dykkingen begynner uke 29 2000 .

På første dykket startet vi der båten hadde stått på land og kjørte scooter ned skråningen mot 80-90 m uten hell. Andre dykk tok vi snarveien ned og var nede på under 3min. På 50 meter dyp så vi noen store metallbiter og kjente pulsen øke. Etter hvert kom en lastebilramme tilsyne. Vi var tydeligvis på rett vei. Etter en stund så vi noen forvridde metalldeler som kunne ligne på luftskyts, men bunntiden var ute. På tredje dykket hadde vi mix for 90 m og søkte videre langs skråningen etter vraket men uten hell. Nå var forundringen stor, hvor var båten? Ekkoloddet vi hadde med var ikke bra nok for å lete på ujevn bunn med bratte fjellvegger. Det var bare å reise hjem og forberede seg bedre til neste år.

De som deltok: Morten Frogner, Hans Petter Holthe, Tore Lien, Ricard Madsen

Dykkingen fortsetter uke 29 2001.

Denne gangen har vi med bedre utstyr for søk. Vi har også hørt at en dansk dykkegruppe har var nede på Lynx i påsken. Det er med godt mot vi starter søket. Med skrivende (papir) ekkolodd får vi klaff på første forsøk. Ekkoloddet fikk vi fin avskrift av båten den lå helt kloss opp til veggen bare noen få meter fra der vi var i fjor.

For første dykk kaster vi dreggen på utsiden av vraket. På 95m ser vi dreggen ligge på bunnen. Helt nede ved dreggen på 100m blir vi overasket over den gode sikten. På siden av oss er det en stor vegg som viser seg å være skutesiden. Vi kan se konturen av rekka mot det svake lyset fra overflaten. Først måtte bunntauet sikres til vraket og så kunne turen rundt starte. Båten står rett opp og ned (Donald Duck)med dekket mellom 90 og 95 m. Etterhvert som vi ble vant til det svake lyset kunne vi slukke lyktene. Det var utrolig dagslys på 95 m!!!!! Har ikke noen gang hatt så god sikt. Vi kjørte scooter over hele vraket og fikk en god oversikt over det hele. Med run på 22 min var det bare å vende opp til overflaten og decostasjonen. Total dykketid var ca 115 min.

Andre dykk: Nå har vi lagt bunntauet fra vraket og opp langs land. Ned- og oppstigningen kan dermed foretas med bunnkontakt. Veggdykket ned i seg selv var en herlig følelse. 3 scootere som stuper ned bratte veggen i fullt drag med 40m sikt er helt utrolig. Nede på vraket beveger vi oss mot lasterommet og vi lar oss synke ned. Det ligger noen vinflasker spredt rundt om. Ellers ser vi messingventiler og noe porselen og mye annet, men når du er på et vrak og har 40 meter sikt og nesten dagslys er ikke første tanken å rote i gjørma etter suvenirer.

Akterenden av vraket har tydelig fått hard medfart ned fjellveggen. Den står godt nedi sanden og propellen kunne vi ikke se. Ved aktre overbygg står reservepropellen. Den er stor og fasinerende å se på. Mastene på båten ble fjernet under arbeide mens båten lå i fjæra. Overbygningen ved styrhuset er noe sammenrast og lasterommene fremover virket tomme (dykket ikke helt ned). Å se den flotte baugprofilen gir nesten frysninger. Etter å ha krysset tilbake er det på tide med oppstigning. Det er helt fantastisk å gjøre deco som veggdykk. Vi så en stor jettegryte mens vi kjørte scooter langs veggen, og vi kjente igjen stedet der hvor vi hadde snudd året før. Det var ikke mange meterne i fra vraket. På vei opp var det mye fisk å se, både breiflabb, torsk og sei. Herlig å ha noe og følge med på mens en ligger på deco .

Tredje dykk: Nå var vi to dykkere med scooter og to uten. Det er en fordel med scooter på nedstigningen, men det er også greit uten. På dette dykket var målet å filme mer av vraket. Sikten var fortsatt helt utrolig god. Nede på vraket var det mye stor fisk å se. Ved maskinrommet er det god åpning inn i vraket og mulighet for penetrering et stykke nedover, men det får bli neste gang. Nå har vi prioritert filming. Etter å ha gjort nye opptak av vraket filmer vi i den bratte veggen med fine formasjoner med og uten kunstig lys. Filmingen er enklere og blir bedre nå som dykkerne er kjent på vraket.

Etter tre dykk på vraket gleder vi oss til å komme tilbake senere. Dette er et vrak man ikke blir fort lei.

Bunngass: TX 12/65, Decogass: EAN 32, EAN 50 og 100% O₂

Utstyr forøvrig:

2 Båter, trykkammer, dekostasjon, VHF, UV-scooter (Gavin og Aquazepp), Videoutstyr (Sony DV 900 i Amphibico hus)

Vi brukte sikkerhetsdykker på decostoppene og hadde også folk i båtene.

Stor takk til Gudmund Olsen som har bidratt med opplysninger om vraket.

Overflate bildene av skipet er publisert med tillatelse av Bergen sjøfartsmuseum.

De som deltok:

Nordic Explorers: Bjørn Kjustad, Hans Petter Holte, Morten Frogner, Tore Lien

KvakkTech: Kim Hermansen, Michael Munk, Carsten Jensen