DET FØRSTE DYKKET

Av Bjørn Kjustad.

Det begynte sommeren 1993 jeg hadde dykket i tre år nå og interessen ble etterhvert vrak dykking, det var Oslo fjorden som var det mest besøkte stedet, de fleste av vrakende i fjorden var dykket på, utenom et vrak utenfor Horten vraket av Holmengraa.

Jeg og min daværende buddy hadde hørt om vraket som skulle ligge utenfor Vealøs, nor for Horten havn, det eneste vi hadde å gå etter var navnet Homlengraa og det som stod skrevet i de tyske bøkene om vraket.

Vi hadde skaffet oss magnetometer og ekkolodd som ble montert i gummi båten.

Etter mange dager og timer hadde vi saumfart området vi trodde vraket lå i det begynte og bli dypt videre utover i skråningen, motivasjonen ble mindre og mindre og dybden ble større og større.

Plutselig får vi utslag på magnetometret og spenningen stiger, området blir grundig sjekket og vi får et utslag på ekkoloddet, men det hjelper lite når dybden er blidt 80 meter.

Holmengraa blir skrinlagt.

Holmengraa var bygd ved Sarpsborg mekaniske verksted i 1943 og var på 791 brt.

Den var snaue 70 meter lang og lastet med 550 tonn olje.

28.12.1944 ble den bommet utenfor Horten og sank, 13 mennesker omkom.

Årene går og dykkingens utvikling fortsetter, året er 1996 og jeg har komet i god kontakt med Norsk Teknisk Dykkekrets og samme høsten dykker jeg på Blucher for første gang med trimix på flaskene.

Våren 1997 kommer jeg over en SFT rapport om skipsvrak som er undersøkt i forbindelse med tømming av olje, Holmengraa er et av de mange vrakene som er undersøkt, det står nor for Horten og dybden er 80 meter ved vraket, først da ble jeg sikker på at det var Holmengraa vi fant i 93.

Planene begynner å ta form utover våren, det er midtsommer og juli, det er klart for første dykk på Holmengraa.

Turen starter fra Drøbak, vi har lånt en fiske sjark og gummibåten henger etter på slep, etter en fin båttur er vi fremme ved GPS posisjonen som jeg har fra 1993, etter et kort søk med ekkoloddet får vi utslaget og det er som jeg husker fra1993, 80 meter på bunnen svak skråning og det ser ut som det reiser seg opp til 70 meter, dette blir bare dritt spennende.

To moringer blir sluppet, en ved baugen og en akter så blir de slept inn til skute siden av vraket, avstanden mellom tauende er ca 60 meter, vi fester en stor kanne på hver av tauende under vann på ca 8 meters dyp og fyller de med luft, mellom kannene strekker vi et tau.

Dette tau systemet lå der hele sommeren 1997.

Vi er tre dykkere som skal dykke samtidig på vraket, Magne, Ivar og meg selv, det er litt strøm men det er bare i overflaten, vi har valgt det bakerste tauet for det første dykket, de første meterene går fort før vi begynner å bremse på ca 60 meter, plutselig ser vi vraket og det er pipa som først kommer til syne, sikten er rimelig bra til å være i Oslo fjorden ca 8-10 meter, vi har studert tegningen nøye på forhånd så vi vet hvor vi er, svømme turen går rundt hele akter skipet, vi ser at broen til skipet er borte det har sikkert blitt rivd av når båten har sunket, hele vaket er veldig gjørmete så sikten blir fort dårlig hvis vi er for nær vraket, 20 minutter går fort, oppstigningen og en lang dekompresjon venter.

Etter det første dykket i 97 dykket vi 3 dykk til det samme året og vi har dykket på vraket hver sommer siden.