225 Meter
Dette prosjektet begynte en vakker sommerdag jeg var på båttur. Ekkolodd var installert samme dag. Ute på havet litt sør for Kristiansand begynner loddet å slå dypt, det viser mer enn 200 meter. Motoren stoppes, og båten driver rolig av sted med strømmen. Kurva på skjermen viser bunnen tydelig. Den ser jevn og fin ut. Dybden er nå mer enn 230 meter. Da slår tanken meg hvorfor ikke dykke ned dit?
Hvordan skulle jeg få dette til? Hadde andre i verden vært så dypt under lignende forhold? Eksisterte det utstyr som var pålitelig og kunne virke under slike ekstreme forhold? Jim Bowden USA satt en fantastisk verdensrekord i 1994 .Da dykket han ned til 282 meter i ei varm kilde (31`C) i Mexico. Jim ble kontaktet og han viste seg å være en svært sympatisk og hjelpsom kar. Han bidro med mye nyttig informasjon og problemstillinger. Ifølge Jim var verdensrekorden i havet satt av en greker i Middelhavet på 208 meter. Mitt konkurranse instinkt tilsa at den måtte slås. Jeg skjønte tidlig at dette ville bli ett veldig stort prosjekt, mye større og dyrere enn noe annet jeg hadde vært med på før. Det var ikke bare å gå ut i klubben, blande gass og dykke i vei slik jeg pleier. Det var naturlig for meg å ta kontakt med Bjørn Kjustad og Norsk Teknisk Dykkekrets som vel er det dykkemiljøet med størst innsikt og erfaring på teknisk dykking i Norden. Ronny tente på ideen, og etter et internt møte i NTD bestemte de seg for å være med på prosjektet.
Et dykk til mer enn 200 meter med vanlig dykkerutstyr ville kreve mye oppfinnsomhet og god planlegging for å finne løsninger på alle problemene som slik dykking ville medføre. Jeg brukte en slags aksiomatisk metode dvs. at jeg begynte med å finne løsning på enkle problemer som ga grunnlag for videre utredninger til jeg hadde gode metoder eller eks. brukbare utstyr sammensetninger.
Planen var å ikke gjennomføre dykket før alle tenkelige teoretiske og praktiske problemer var løst på en tilfredsstillende måte gjennom beregning og erfaring med trenings dykk. Risikoen skulle kunne beregnes med færrest mulig ukjente. Problemløsning begynte gjerne i tenkeboksen, kom så ned på et papir for så i praksis prøves ut på et treningsdykk. Eks. jeg følte sikkerheten på første del av dekompresjonen var litt tynn. Baromedisineren Hans Petter Roverud ble så kontaktet. Han fant ut at det ville være gunstig med ei 12% Heliluft blanding fra 120 meter til 80 meter. Dette ble så prøvet ut under et dykk for å se at den ekstra flaska ikke hindret fart ned, balanse, eller var for mye i veien for annet viktig utstyr.
Jeg håper at folk som leser denne rapporten er kritiske, og gir meg tilbakemeldinger hvis de har ideer eller andre og bedre forslag til løsning av problemer enn de som er brukt til dette prosjektet. Kunnskapen vil kunne brukes ved seinere prosjekter.
Til slutt vil jeg takke alle dere som var med å hjalp til og dermed gjorde dykket til 225 meter mulig.
Hilsen Bjarte Vestøl Kristiansand, 13. februar 2000.
.
hvis jeg skulle leve mitt liv om igjen
Jeg ville våge å ta mere feil
Jeg ville slappe av, være mere smidig
Jeg ville være mere enfoldig
Jeg ville ta færre ting alvorlig
Jeg ville ta flere sjanser, jeg ville ha flere opplevelser
Jeg ville bestige flere tinder og svømme over flere floder
Jeg ville spise mer is og færre bønner
Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter, men færre innbilte
Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt
Time etter time, dag etter dag
Åh, jeg har hatt mine øyeblikk,
og hvis jeg skulle leve om igjen
ville jeg ha flere av dem
Faktisk ville jeg prøve ikke ha annet
Bare øyeblikk
Det ene etter det andre, isteden for å leve i så mange år
med tanke på morgendagen
Jeg har vært en av dem som aldri reiser noe sted
uten termometer, varmeflaske, regnfrakk og fallsjerm
Hvis jeg skulle leve om igjen,
ville jeg reise med mindre bagasje
Hvis jeg skulle leve mitt liv om igjen,
ville jeg begynne å gå barfot tidligere om våren
og fortsette lenger utover høsten
Jeg ville danse mer
Jeg ville unne meg flere karusellturer
Jeg ville plukke flere tusenfryd.
Nadine Starr ( 85 år )
Den Greske filosofen Aristoteles sa for 2300 år siden at alle ting handler etter sin natur. Røyken stiger mot himmelen for det er dens natur. Vannet renner mot havet fordi det er dets natur. Mennesket streber også etter å realisere seg sjøl fordi det er dets natur. For å virkeliggjøre meg sjøl trenger jeg et spennende og utfordrende prosjekt som det her, der jeg kan få brukt alle mine evner og all min erfaring. Det gir livet mening og lykke.
Gjennom mange år med mye dyp dykking følte jeg at grunnlaget for prosjektet var ganske bra, men det var en del ting som måtte testes og øves på. Målet var ved hjelp av 20 trenings dykk, blant annet å trene opp psyken, øke nitrogen toleransen, finne frem til taktikk, metoder, gassblandinger og deco tabeller som det var praktisk mulig å bruke, og ikke minst, finne frem til egnet utstyr .Det ble trent mye på å perfeksjonere arbeidsoppgavene og å holde en høy nedstigningshastighet.
LUFT DYKK:
Jeg hadde 10 dype luft dykk. Det dypeste 11.mars 1999 til 109 meter. Total dykketid var 120 min. uten bunnline.
Målet med de dype luftdykkene var å trene opp nitrogentoleransen, få rutine, finne frem til utstyrssammensetninger. Det ble også silt ut en del søppelutstyr. Luft er et billig og enkelt alternativ til trimix dykking. Derfor ble så mange problemer som mulig løst ved hjelp av luft dykking.
TRIMIX DYKK:
Jeg hadde 7 treningsdykk på trimix fra 146 til 180 meter i perioden 5 april til 26 mai 1999 ( før hoved dykket). På disse dykkene ble det trent på å optimalisere ned- og oppstigningshastighet, arbeidsoppgaver samt finpussing på utstyrsrigging. Det ble også trent på å få ned kroppsaktiviteten som igjen ville få ned gassforbruket som igjen ville gi en gunstigere dekompresjon. Dykkene ga en fin progresjon og viste at jeg var på rett vei. Det var viktig psykisk.
Tid. 5. april 1999
Vann temperatur: Maks 5 grader C
Sted: Vest for Dvergsøya.
Dybde: 146,5 meter.
Total dykkketid: 106 min.
Gasser/Deco: Se dykketabell
Sikkerhetsdykkere: Nils Petterson, som møtte meg på 80 meter, og Kenneth Jensen som møtte meg på 40 meter.
Jeg var veldig nervøs før dykket. Både organiseringa og planlegginga var dårlig. Litt for mange ting måtte tas på sparket. Dette gjorde at jeg ikke fikk samlet meg før dykket. Under nedstigningen hoppet draktslangen av på 30 meter. Jeg klarte ikke å få den på igjen, måtte derfor avbryte dykket og gikk opp til overflaten for få hjelp. Under neste nedstigning klarte jeg ikke å holde meg langt nok vekk fra decolina pga. sterk strøm. Dette resulterte i at jeg hektet i ei reserve luftflaske som hang på 60 meter. Denne reiv ventilen ut av kjeften på meg. Jeg gikk over på bunngassen, men ventilen blåste nesten ut halve transport gassen før jeg fikk stengt krana .Resten av dykket gikk greit bortsett fra at jeg følte meg rusa. Nils som møtte meg på 80 meter syntes jeg virket sløv. Den dagen jeg blandet gass til dykket ble det brent bråte brann i nærheten av klubbhuset der kompressoren står. Fikk jeg rett og slett CO ogCO2 på flaskene mine? Det ble et lærerikt dykk!
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 1:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.427, END 58 Waypoint at 160m for 4:00 (10) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 1.181, END 48 Deep Stop at 93m for 2:00 (15) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 0.715, END 25 Waypoint at 81m for 1:00 (17) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.443, END 59 Deep Stop at 60m for 2:00 (21) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.110, END 43 Deep Stop at 42m for 2:00 (25) on Nitrox 30.0, PPO2 1.544, END 36 Deep Stop at 36m for 2:00 (28) on Nitrox 30.0, PPO2 1.365, END 31 Deep Stop at 30m for 2:00 (30) on Nitrox 30.0, PPO2 1.187, END 25 Norm Stop at 24m for 1:00 (32) on Nitrox 30.0, PPO2 1.008, END 20 Norm Stop at 21m for 1:00 (33) on Nitrox 50.0, PPO2 1.531, END 10 Norm Stop at 21m for 2:00 (36) on Nitrox 50.0, PPO2 1.531, END 10 Norm Stop at 18m for 4:00 (40) on Nitrox 50.0, PPO2 1.382, END 8 Norm Stop at 15m for 6:00 (46) on Nitrox 50.0, PPO2 1.233, END 6 Norm Stop at 12m for 8:00 (55) on Nitrox 50.0, PPO2 1.084, END 4 Norm Stop at 9m for 12:00 (68) on Nitrox 50.0, PPO2 0.935, END 2 Norm Stop at 6m for 16:00 (85) on 100% Oxygen, PPO2 1.572, END 0 Norm Stop at 3m for 30:00 (115) on 100% Oxygen, PPO2 1.274, END 0
Dato: 9 April
Sted: Vest for Dvergsøya.
Dybde: 163 meter.
Vanntemperatur: Maks 4C
Total dykketid: 133 min.
Gasser /Deco: Se dykketabell
Sikkerhetsdykkere: Nils Petterson møtte meg på 60 meter. Kenneth Jensen møtte meg på 40 meter.
Mye pes på dykkedagen. Mange ting måtte organiseres og fikses på i timene før dykket, men jeg følte meg mye sikrere på meg sjøl denne ganga. Dykket var stort sett planke, bortsett fra at jeg måtte stoppe på 50 meter for å feste en computer som holdt på å ramle av. Nils mistet halve bunngassen sin. Han møtte meg derfor på 60 meter istedenfor på 80 meter som planlagt. Sjøen var grov. Det skapte problemer for overflate mannskapet da de skulle ha meg opp i båten etter dykket. Det ble ganske månelyst hjemme noen dager seinere da kona fant ut at vi i farten hadde tatt hennes trimix å blåst opp gummibåten med. Jeg fikk da beskjed om at jeg neppe ville gå inn i historien som den store organisatoren.
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 1:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.427, END 58 Waypoint at 160m for 4:00 (10) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 1.181, END 48 Deep Stop at 93m for 2:00 (15) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 0.715, END 25 Waypoint at 81m for 1:00 (17) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.443, END 59 Deep Stop at 60m for 2:00 (21) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.110, END 43 Deep Stop at 42m for 2:00 (25) on Nitrox 30.0, PPO2 1.544, END 36 Deep Stop at 36m for 2:00 (28) on Nitrox 30.0, PPO2 1.365, END 31 Deep Stop at 30m for 2:00 (30) on Nitrox 30.0, PPO2 1.187, END 25 Norm Stop at 24m for 1:00 (32) on Nitrox 30.0, PPO2 1.008, END 20 Norm Stop at 21m for 1:00 (33) on Nitrox 50.0, PPO2 1.531, END 10 Norm Stop at 21m for 2:00 (36) on Nitrox 50.0, PPO2 1.531, END 10 Norm Stop at 18m for 4:00 (40) on Nitrox 50.0, PPO2 1.382, END 8 Norm Stop at 15m for 6:00 (46) on Nitrox 50.0, PPO2 1.233, END 6 Norm Stop at 12m for 8:00 (55) on Nitrox 50.0, PPO2 1.084, END 4 Norm Stop at 9m for 12:00 (68) on Nitrox 50.0, PPO2 0.935, END 2 Norm Stop at 6m for 16:00 (85) on 100% Oxygen, PPO2 1.572, END 0 Norm Stop at 3m for 30:00 (115) on 100% Oxygen, PPO2 1.274, END 0
Dato: 23. april 1999
Sted: Vest for Dvergsøya
Dybde: 161 meter
Total dykketid: 139 min.
Vann temp: maks 5 grader C.
Gasser/Deco: Se dykketabell
Sikkerhetsdykker: Nils Petterson som møtte meg på 100 meter
Da vi kom ut til dykke plassen hadde en fisker fjernet bunnlina. Jeg ble skikkelig forbanna. Det var ikke den beste oppladningen, men jeg klarte å roe meg etterhvert. Vi klarte heldigvis å improvisere ei ny line. Det tok tid, og det ble mørkt før jeg var i vannet Dykket gikk greit, men hoved lyset brant ut etter 45 minutter og jeg hadde glemt å skifte batterier i reserve lykta. Det gjorde det vanskelig å lese instumentene i mørke. Jeg trengte mer bly på beina, maska revna litt og tok inn vann. Bøyle til hovedlys var for dårlig og det måtte lages ny. Jeg hadde et urovekkende høyt forbruk av draktgass. Det viste seg senere at krana var lekk.
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 1:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.427, END 58 Waypoint at 160m for 4:00 (10) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 1.181, END 48 Deep Stop at 93m for 2:00 (15) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 0.715, END 25 Waypoint at 81m for 1:00 (17) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.443, END 59 Deep Stop at 60m for 2:00 (21) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.110, END 43 Deep Stop at 42m for 2:00 (25) on Nitrox 30.0, PPO2 1.544, END 36 Deep Stop at 36m for 2:00 (28) on Nitrox 30.0, PPO2 1.365, END 31 Deep Stop at 30m for 2:00 (30) on Nitrox 30.0, PPO2 1.187, END 25 Norm Stop at 24m for 1:00 (32) on Nitrox 30.0, PPO2 1.008, END 20 Norm Stop at 21m for 1:00 (33) on Nitrox 50.0, PPO2 1.531, END 10 Norm Stop at 21m for 2:00 (36) on Nitrox 50.0, PPO2 1.531, END 10 Norm Stop at 18m for 4:00 (40) on Nitrox 50.0, PPO2 1.382, END 8 Norm Stop at 15m for 6:00 (46) on Nitrox 50.0, PPO2 1.233, END 6 Norm Stop at 12m for 8:00 (55) on Nitrox 50.0, PPO2 1.084, END 4 Norm Stop at 9m for 12:00 (68) on Nitrox 50.0, PPO2 0.935, END 2 Norm Stop at 6m for 16:00 (85) on 100% Oxygen, PPO2 1.572, END 0 Norm Stop at 3m for 30:00 (115) on 100% Oxygen, PPO2 1.274, END 0
Dato: 29. april 1999
Sted: Vest for Dvergsøya
Dybde: 171 meter
Total dykketid: 147 min.
Bunntid: 8 minutter
Vann temp: Maks 7 grader C.
Gasser/Deco: Se dykketabell
Sikkerhetsdykker: Carsten Jensen fra DK som møtte meg på 35 meter
Litt urolig sjø med en del strøm. Kim Hermandsen DK slet fælt i overflaten for å rigge decolina. Var farten for stor fra bunnen til 110 meter? Ellers gikk dykket greit.
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 1:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.431, END 58 Waypoint at 180m for 4:00 (10) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 1.321, END 55 Deep Stop at 105m for 2:00 (15) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 0.800, END 29 Waypoint at 81m for 2:00 (20) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.447, END 59 Deep Stop at 69m for 2:00 (23) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.256, END 50 Deep Stop at 51m for 2:00 (27) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 0.970, END 36 Deep Stop at 42m for 2:00 (30) on Nitrox 30.0, PPO2 1.551, END 36 Deep Stop at 39m for 2:00 (32) on Nitrox 30.0, PPO2 1.462, END 33 Norm Stop at 27m for 3:00 (36) on Nitrox 30.0, PPO2 1.104, END 23 Norm Stop at 24m for 4:00 (40) on Nitrox 30.0, PPO2 1.015, END 20 Norm Stop at 21m for 2:00 (41) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 21m for 3:00 (45) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 18m for 5:00 (50) on Nitrox 50.0, PPO2 1.394, END 8 Norm Stop at 15m for 8:00 (59) on Nitrox 50.0, PPO2 1.245, END 6 Norm Stop at 12m for 10:00 (70) on Nitrox 50.0, PPO2 1.096, END 4 Norm Stop at 9m for 17:00 (87) on Nitrox 50.0, PPO2 0.947, END 2 Norm Stop at 6m for 20:00 (107) on 100% Oxygen, PPO2 1.596, END 0 Norm Stop at 3m for 38:00 (146) on 100% Oxygen, PPO2 1.298, END 0
Dato: 14. mai 1999
Sted: Vest for Dvergsøya
Dybde: 180 meter
Bunntid: 8 minutter
Tot. dykketid: 149 minutter
Vanntemp: 5-7 grader C
Gasser/Deco: Se dykketabell
Sikkerhetsdykker: Svein Kristian Hamre
Fin kontroll på dykket, men må trene mer på ventilskift, dessuten kan nedstigningshastigheten økes. Høy beredskap da jeg nærmet meg 180 meter pga. dybden. Dette var det dypeste jeg hadde planlagt å gå på treningsdykkene.
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 1:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.431, END 58 Waypoint at 180m for 4:00 (10) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 1.321, END 55 Deep Stop at 105m for 2:00 (15) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 0.800, END 29 Waypoint at 81m for 2:00 (20) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.447, END 59 Deep Stop at 69m for 2:00 (23) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.256, END 50 Deep Stop at 51m for 2:00 (27) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 0.970, END 36 Deep Stop at 42m for 2:00 (30) on Nitrox 30.0, PPO2 1.551, END 36 Deep Stop at 39m for 2:00 (32) on Nitrox 30.0, PPO2 1.462, END 33 Norm Stop at 27m for 3:00 (36) on Nitrox 30.0, PPO2 1.104, END 23 Norm Stop at 24m for 4:00 (40) on Nitrox 30.0, PPO2 1.015, END 20 Norm Stop at 21m for 2:00 (41) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 21m for 3:00 (45) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 18m for 5:00 (50) on Nitrox 50.0, PPO2 1.394, END 8 Norm Stop at 15m for 8:00 (59) on Nitrox 50.0, PPO2 1.245, END 6 Norm Stop at 12m for 10:00 (70) on Nitrox 50.0, PPO2 1.096, END 4 Norm Stop at 9m for 17:00 (87) on Nitrox 50.0, PPO2 0.947, END 2 Norm Stop at 6m for 20:00 (107) on 100% Oxygen, PPO2 1.596, END 0 Norm Stop at 3m for 38:00 (146) on 100% Oxygen, PPO2 1.298, END 0
Dato: 20. mai 1999
Sted: Vest for Dvergsøya
Dybde: 157 meter
Bunntid: 6-7 minutter
Tot. dykketid: 132 minutter
Vanntemp: 5-7 grader C
Gasser/Deco: Se dykketabell
Sikkerhetsdykker: Hans Hermansen
Det gikk greit med den ekstra heliluftblandingen fra 120 til 80 meter. Ventil nr 5 gav litt vann pga. sprekk i munnstykket. Fin flyt og rytme under dykket.
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 0:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.431, END 58 Waypoint at 180m for 4:00 (10) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 1.321, END 55 Waypoint at 120m for 0:00 (12) on Trimix 12.0/43.0, PPO2 1.550, END 64 Deep Stop at 105m for 2:00 (15) on Trimix 12.0/43.0, PPO2 1.371, END 55 Waypoint at 81m for 1:00 (18) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.447, END 59 Deep Stop at 69m for 2:00 (21) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.256, END 50 Deep Stop at 51m for 2:00 (25) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 0.970, END 36 Deep Stop at 42m for 2:00 (28) on Nitrox 30.0, PPO2 1.551, END 36 Deep Stop at 39m for 2:00 (30) on Nitrox 30.0, PPO2 1.462, END 33 Norm Stop at 27m for 2:00 (33) on Nitrox 30.0, PPO2 1.104, END 23 Norm Stop at 24m for 4:00 (37) on Nitrox 30.0, PPO2 1.015, END 20 Norm Stop at 21m for 2:00 (38) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 21m for 2:00 (41) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 18m for 5:00 (46) on Nitrox 50.0, PPO2 1.394, END 8 Norm Stop at 15m for 6:00 (54) on Nitrox 50.0, PPO2 1.245, END 6 Norm Stop at 12m for 10:00 (64) on Nitrox 50.0, PPO2 1.096, END 4 Norm Stop at 9m for 15:00 (80) on Nitrox 50.0, PPO2 0.947, END 2 Norm Stop at 6m for 19:00 (99) on 100% Oxygen, PPO2 1.596, END 0 Norm Stop at 3m for 35:00 (134) on 100% Oxygen, PPO2 1.298, END 0
Dato: 26. mai 1999
Sted: Vest for Dvergsøya
Dybde: 160 meter
Bunntid: 5 minutter
Tot. dykketid: 136 minutter
Vanntemp: 5-7 grader C
Gasser/Deco: Se dykketabell
Sikkerhets dykker Nils Petterson
Dette dykket ble litt for nærme hoveddykket, men jeg måtte prøve den nye drakta som var forsinket. Den var litt kaldere men mye mer bevegelig. Jeg klarte en betydelig større nedstigningshastighet. Pulsen synker fint mot den dype delen av dykket, men blir den litt høy på vei opp før første deco.stopp? og i tilfelle hvorfor? Før hoveddykket må jeg forandre litt på rigg og flytte litt bly for å få bedre balanse. Fylleventilen i drakta må bygges om siden den fyller farlig seint.
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 0:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.431, END 58 Waypoint at 180m for 4:00 (10) on Trimix 7.0/66.0, PPO2 1.321, END 55 Waypoint at 120m for 0:00 (12) on Trimix 12.0/43.0, PPO2 1.550, END 64 Deep Stop at 105m for 2:00 (15) on Trimix 12.0/43.0, PPO2 1.371, END 55 Waypoint at 81m for 1:00 (18) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.447, END 59 Deep Stop at 69m for 2:00 (21) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.256, END 50 Deep Stop at 51m for 2:00 (25) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 0.970, END 36 Deep Stop at 42m for 2:00 (28) on Nitrox 30.0, PPO2 1.551, END 36 Deep Stop at 39m for 2:00 (30) on Nitrox 30.0, PPO2 1.462, END 33 Norm Stop at 27m for 2:00 (33) on Nitrox 30.0, PPO2 1.104, END 23 Norm Stop at 24m for 4:00 (37) on Nitrox 30.0, PPO2 1.015, END 20 Norm Stop at 21m for 2:00 (38) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 21m for 2:00 (41) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 18m for 5:00 (46) on Nitrox 50.0, PPO2 1.394, END 8 Norm Stop at 15m for 6:00 (54) on Nitrox 50.0, PPO2 1.245, END 6 Norm Stop at 12m for 10:00 (64) on Nitrox 50.0, PPO2 1.096, END 4 Norm Stop at 9m for 15:00 (80) on Nitrox 50.0, PPO2 0.947, END 2 Norm Stop at 6m for 19:00 (99) on 100% Oxygen, PPO2 1.596, END 0 Norm Stop at 3m for 35:00 (134) on 100% Oxygen, PPO2 1.298, END 0
VERDENSREKORD I HAVET MED ÅPENT SYSTEM: 225 METER.
Dato: 29 mai – 99
Sted: Sør / vest av Dvergsøya
Dybde: 225 meter
Bunntid: 6 minutter ( fra jeg forlot overflaten,snudde på bunnen til jeg var tilbake på 200 meter, gikk det 6minutter. )
Tot. dykketid: 178 minutter + 1 time i trykkammer på 10 meter på rein oksygen.
Gasser/Deco: se dykketabell
DIVE PLAN
Waypoint at 80m for 0:00 (3) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.431, END 58 Waypoint at 220m for 3:00 (10) on Trimix 6.5/69.0, PPO2 1.485, END 61 Deep Stop at 132m for 2:00 (15) on Trimix 6.5/69.0, PPO2 0.917, END 34 Waypoint at 120m for 0:00 (15) on Trimix 12.0/43.0, PPO2 1.550, END 64 Deep Stop at 87m for 2:00 (20) on Trimix 12.0/43.0, PPO2 1.157, END 45 Waypoint at 80m for 0:00 (20) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.431, END 58 Deep Stop at 63m for 2:00 (24) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 1.161, END 45 Deep Stop at 51m for 2:00 (27) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 0.970, END 36 Deep Stop at 45m for 2:00 (30) on Trimix 16.0/24.0, PPO2 0.875, END 32 Norm Stop at 36m for 2:00 (33) on Nitrox 30.0, PPO2 1.372, END 31 Norm Stop at 33m for 2:00 (35) on Nitrox 30.0, PPO2 1.283, END 28 Norm Stop at 30m for 3:00 (38) on Nitrox 30.0, PPO2 1.194, END 25 Norm Stop at 27m for 4:00 (42) on Nitrox 30.0, PPO2 1.104, END 23 Norm Stop at 24m for 5:00 (47) on Nitrox 30.0, PPO2 1.015, END 20 Norm Stop at 21m for 2:00 (49) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 21m for 3:00 (52) on Nitrox 50.0, PPO2 1.543, END 10 Norm Stop at 18m for 7:00 (60) on Nitrox 50.0, PPO2 1.394, END 8 Norm Stop at 15m for 9:00 (70) on Nitrox 50.0, PPO2 1.245, END 6 Norm Stop at 12m for 13:00 (84) on Nitrox 50.0, PPO2 1.096, END 4 Norm Stop at 9m for 20:00 (105) on Nitrox 50.0, PPO2 0.947, END 2 Norm Stop at 6m for 24:00 (130) on 100% Oxygen, PPO2 1.596, END 0 Norm Stop at 3m for 47:00 (177) on 100% Oxygen, PPO2 1.298, END 0
TOTAL DECO TIME: 151 minutes. DIVE RUN TIME: 177 minutes. CNS Total: 116.6% OTU's: 241
1219.0 liters of 16.0/24.0 consumed. 3379.4 liters of 6.5/69.0 consumed. 779.7 liters of 12.0/43.0 consumed. 889.5 liters of 30.0% consumed. 1825.2 liters of 50.0% consumed. 1409.2 liters of 100.0% consumed. 9502.0 liters total open circuit gas consumed.
NTD (Norsk Teknisk Dykkekrets), fotografen og Bjørn Kjustad ankom torsdag, dagen før hoveddykket. De hadde med seg mye utstyr bl.a. to raske båter og et trykkammer. Kammeret ble plassert på Dvergsnestangen hos Dykkeren. Gruppen som hjalp til er meget profesjonelle. De har hatt flere store prosjekter tidligere og vet hva som trengs og hva som må gjøres. De arbeidet med forberedelser og klargjøring av utstyr, kun avbrutt av et par timers søvn natt til fredag. Dykket ble gjort i et område der dykking er forbudt pga. ubåt og ferjetrafikk. Dykket måtte derfor gjøres tidlig om morgenen. Jeg var nervøs og stressa dagene før pga. en del arbeid og justeringer som måtte gjøres i siste øyeblikk. Det ble derfor litt lite søvn. Jeg arbeidet med dykket også i tankene. Jeg tenkte på at selv det beste utstyret har sine grenser. Pusteventilene vil fryse før eller senere, lyktene og computerene vil knuse, og det ville være lett å bli tatt av strømmen å bli ført vekk fra bunnlina. Jeg tenkte også på at dykkestedet var midt i en dumpeplass for ammunisjon og granater fra 2. verdenskrig og fiskerne hadde mistet tråler der nede. Så jeg måtte ikke gå i bunnen.
Jeg stod opp halv 3 om natta dykke dagen. Da hadde resten av laget jobbet i en time allerede. De dro ut før det lysnet og satt bunnlina på en plass Bjørn hadde merket av på GPS’en dagen før. Jeg følte meg litt trøtt i kroppen, men samtidig veldig oppgira. Matlysten var ikke på topp, men jeg spiste et par skiver og litt sjokolade. I den hurtiggående båten ut til dykkeplassen følte jeg meg roligere og kjente at jeg var klar for å gå dypt den dagen. Jeg visste at alt var veldig godt planlagt og jeg hadde ei grundig trening bak meg. Utstyret vårt bestod av det beste som var å få tak i. Jeg følte også en god trygghet med å ha et velsmurt apparat rundt meg. Alt dette gav en god selvtillit. På enkelte treningsdykk hadde havet her ute gjort dykkingen svært komplisert med vind, strøm og bølger. Denne morgenen var havet så rolig at du kunne speile deg i det. Det var utrolig vakkert da sola stod opp kvart over 4. Jeg gikk i sjøen sammen med Magne Overrein og begynte nedstigningen etter å ha fått ned kroppsaktiviteten. Det var et helt utrolig rått svev mot det sugende dypet. Jeg hadde full kontroll hele veien ned. Gasskiftene var perfekte, og dette var den raskeste nedstigningen jeg har gjort, og jeg har aldri brukt så lite transport- og bunngass på noen av treningsdykkene. Ikke ei gang på 146 meters dykket. Alle arbeidsoppgaver satt nærmest som ryggmargsreflekser og hele dykket var nesten for lett den dagen. Jeg kunne gått mye dypere. Decompresjonen gikk som planlagt. Jeg tømte nesten den første decogassen på 12 % heliair, men det var beregnet. Planen var å gå over på bunngassen hvis jeg gikk tom. Litt verre var det med draktgass. Jeg hadde noen få liter igjen. (Se tabell for gassforbruk). Drakten var ikke tilpasset 100% før dykket, så den ene mansjetten var litt for stor. Det kom inn litt vann som gjorde at jeg ble litt kald på slutten av dekompresjonen. Magne Overrein ventet på meg på 80 meter med sin Halcion rebreather. Nils Petterson møtte meg på 40 meter. Begge to fulgte meg til overflaten. Fotografen, Hans Petter Haraldsen, fikk dokumentert dykket. Han tok bilder fra 50 meter og opp. På slutten av 3 meter stoppet, tok sikkerhets- dykkerne av meg så mye utstyr som mulig. Pga. av sikkerheten hadde jeg valgt seletøy uten spenner på skulder stroppene. Det gjorde at jeg måtte klatre opp en stige til jolla med 2 x 15 på ryggen, som var helt problemfritt. Ronny Arnesen og Bjørn Kjustad stod klare i båten og dro av meg resten av utstyret mens båten gikk for full fart mot trykkammeret på land. De sørget for oksygen og drikke til meg underveis. Dykke plassen lå ca. 2 nautiske mil fra land der trykkammeret lå. Fra jeg brøt overflaten til jeg var under trykk i kammeret gikk det under 10 minutter. Det sier litt om hvor velsmurt apparatet rundt meg var. Bjørn kjørte kammeret. Ronny ble med inn som tender. Vi satt på 2 bars trykk i en time avbrutt av 2 luftspylepauser, mens jeg bøtta innpå med drikke. Etter dykket var jeg psykisk utladet, men ellers i god form.
Det kreves egentlig lite fysisk styrke for et dykk av denne typen, men det ville bli mye slit med sjauing av utstyr på land og i båter. Vekttrening gjør arbeidet lettere og minsker faren for belastnings skader. For mye vekt trening med tunge vekter antar jeg er negativt pga. økt kroppsmasse gir høyere hvilepuls og lengere dekompresjon (min hypotese). Derimot tror jeg at jo mer du trener kondisjon, jo bedre er det (så lenge kroppen klarer å ta seg inn igjen). Det gir lavere hvilepuls og bedre blodsirkulasjon som igjen er gunstig for gassforbruk og deco. Fysisk trening gir meg økt overskudd og velvære som er bra for psyken. For å gjøre dykking av denne typen, må man selvfølgelig ha stor tro på seg sjøl. Det har jeg fått gjennom livserfaring og opplevelser på land, og gjennom min tidligere dykkeerfaring. Og ikke minst gjennom målrettet treningsdykking og psykisk trening.
Kostholdet er selfølgelig viktig for helheten.
Vekttrening: -en gang i uka.
Kondisjon: - trente intervall med puls på 135 – 174. Det ble gjort på ergometersykkel og trappemaskin to ganger i uka.
Klippeklatring: - ei gang i uka, som ved siden av å gi fysisk styrke og smidighet også gir psykisk styrke. Du lærer deg dessuten å handle raskt og riktig i pressa situasjoner. De kan lett bli kritiske hvis du handler feil.
Psykisk trening: Det finnes en masse lett tilgjengelig forskning og erfaring på fysisk trening. På dette grunnlaget er det enkelt å bygge opp en fysisk form mot et bestemt tidspunkt av en beregnet grad. Psykisk form derimot er mye vanskeligere å oppnå. Målet var klart: Jeg skulle mestre et dykk til mer enn 200 meter! Veien dit var mer uklar. Det som var sikkert var at jeg hadde vanvittig lyst til å sveve ned dit. Jeg måtte trene meg opp til å kunne handle riktig i ekstremt pressa situasjoner. Treninga ble valgt ut fra tidligere erfaring. Alle de ovenfor nevnte treningsformer styrker psyken. Så lenge prosjektet varte drev jeg daglig med Acem meditasjon. Det er en form for mental hygiene, som gir meg avspenning og ledighet. Jeg drev også daglig, og alltid rett før dykk med visualisering av det som skulle skje og det som kunne skje på dykket. Den viktigste forutsetningen for å gjennomføre dette 225m prosjektet, er en god psyke. Treningen ga stort sett ønsket resultat, men her er det helt sikkert mye mer å hente ved hjelp av riktig kunnskap og trening. Det vil jeg satse mer på ved neste prosjekt.
Kosthold: Vi blir stort sett hva vi spiser. Derfor ser jeg på kroppen min som nokså hellig. Den stapper jeg minst mulig søppel i. Familien vår prøver å holde et sunt kosthold med en bevisst fordeling av proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Fett og sukker blir brukt så lite som mulig. Når det gjelder rus og stimuli får jeg stort sett dekket behovene gjennom mine aktiviteter. Tobakk er søppel for meg, men jeg tar gjerne noen øl i godt selskap. Kaffe og te drikker jeg bare hvis jeg må holde meg våken.
Søndag 13. februar 2000 var kroppen min 41 år, veide 75 kg og 178 cm høy.
Trykket 225 meter =23,5Bar. Temperaturen var 5`C på bunnen og 7`C i overflaten under rekorddykket 28 Mai 1999. Slike forhold stiller ekstreme krav til utstyret.
På bunnen vil gassen gå nesten 24 ganger fortere gjennom ventilsystemet enn på overflaten. Dette sammen med den lave temperaturen gjorde forholdene svært utfordrende for ventilene. De måtte være ekstremt gode for å levere nok gass samtidig som de ikke måtte fryse. Etter å ha testet ut mesteparten av det som fantes på det norske marked satt jeg igjen med Apeks som jeg også har brukt tidligere på krevende prosjekter som luftdykket til 131 meter og Tinndykkene. Gleden var derfor stor da Trond Underhaug på Aquateknikk (Fishe-Aqua) fikk Apeks-fabrikken med på prosjektet. Jeg brukte 9 pusteventiler + en draktgassventil på 225 meters dykket.
Magnus Eriksen og Thomas Waran fra Fredrikstad lager lykter i syrefast stål som de trykktester til mer enn 300 meter. Jeg brukte en slik lykt på dykket. Det er bare noen ytterst få produsenter i hele verden som kan tilfredsstille slike krav. Lykta fungerte utmerket på både treningsdykkene og hoveddykket.
Jeg hadde tre alternative reserve lyskilder:
-Lita Halcion 5 watt –fungerte greit.
-Hartenberger stavlykt 5 watt –fungerte, men tok inn litt vann på 225 meters dykket.
-En lysstav -fungerte greit.
Computere var et stort problem. Jeg testet ut alt vi kunne få tak i på treningsdykkene. De aller fleste stoppet på 99,9 meter. Noen gikk i error allerede på 70 meter. Den nye Aladin Pro stoppet på 128 meter. Mares stoppet 164 meter. Den gamle Aladin Pro gikk til 99,9 begynte så på 0 og telte videre. Jim Bowden anbefalte meg å bruke dem for det gjorde han sjøl med bra resultat, og slik ble det. På 225 meters dykket brukte jeg to gamle Alladin pro og en bottom timer.
Aqua-Teknikk (Fisch Aqua) leverte en Nordic tørrdrakt i komprimert neopren. Drakta var veldig bevegelig og behagelig å ha på. Dette var en av årsakene til at jeg oppnådde en gjennomsnittlig nedstigningshastighet på 40 m/min. På hoveddykket. Under drakta hadde jeg bleie, joggedress og vams. Jeg klarte å holde en tilfredsstillende temperatur de 3 timene dykket varte. Drakta var utstyrt med Apeks ventiler, ut ventilen dumpet draktgassen litt sent. Men ble brukt originalt. Fylleventilen derimot fylte farlig seint. Den ble boret opp og det ble skiftet fylleslange. Dette ga et bra resultat.
Det ble kun brukt stålflasker, 10 stk. til sammen på hoved dykket. Bunngass, 2x15 ble brukt uten mellomstykke. Med to uavhengige ventilsett. Jeg så det som lite lurt å begynne å kave med å stenge flaskekrana hvis jeg skulle få frysing av pusteventiler i dypet. Hvis det skjedde, var planen å begynne oppstigningen og puste på den blåsende ventilen så lenge den gav gass, for så å gå over på den andre flaska. På denne måten mister man ikke mer gass enn nødvendig. Denne taktikken ble valgt med hell på et luftdykk jeg hadde til 100 meter på dampskipet "Tinn" i 1996. Der fikk jeg ventil frysing nede på vraket. (sannsynlig årsak: fuktig luft på flaskene, sammen med vanntemp. på 3 C og for stor kroppsaktivitet ). Jeg hadde ventilblåsing på transportgass på et av treningsdykkene, pga. et uhell på vei ned. Jeg gikk over til bunngass og stengte så av transportsgassen, mens
ferden fortsatte nedover.
Ca 9 kg på flaskesett og belte.
4 kg på anklene.
4,5 kg (syrefast bakplate)
Odd Hammerstrøm laget ei syrefast plate i 5mm. Reimsystemet ble valgt uten skulderstropper. Det gjorde den vanskelig å ta av og på, man forhindret dermed forskyvning av rigg ved f.eks. spennebrudd. Vest var en OMS vingevest med ca 36 kg oppdrift. Vest var ok, men inflator elendig. Den fyller for seint. Jeg prøvde forskjellige løsninger bla med å bore opp nippelen til inflatoren, men fylle hastigheten økte for lite, det var en svakhet.
Stor "veranda" Scubapro. Den gir mye lys og god sikt.
Mora kniv til 30,- Den er skarp i motsetning til en vanlig dykkerkniv.
6mm neopren trefinger votter. Kompromiss mellom beveglighet og isolasjon.
SVØMMEFØTTER
Technisub med stor romslig fot som gir plass til to par ullsokker i dykkedrakt støvlene.
LINERULL MED DEKOMPRESJONSPØLSE.
Koplet sammen ferdig til bruk hvis jeg kom bort fra bunnlina.
Et av mine første og største krav jeg stilte til meg selv, var at risikoen skulle kunne kalkuleres før jeg gjennomførte dykket. Derfor satte jeg opp denne analysen. Den bygger stort sett på egen erfaring, men der den ikke har strukket til har jeg søkt råd hos andre. For eksempel er HPNS problematikken behandlet etter anbefalinger fra Jim Bowden.
Risikoanalysen ble altså brukt for å få størst mulig oversikt over problemene. Dette ga mulighet til å løse dem eller redusere problemene til et akseptabelt nivå. Analysen ble også brukt for å bygge opp metoder og rutiner på problemer som kunne oppstå under dykket, for dermed å kunne løse dem før de ble kritiske.
Hvordan skulle vi blande for å få så trygge dykk som mulig, samtidig som de skulle være praktisk gjennomførbare. Alle gassene i blandingene ville skape problemer pga. dybde og tid hvis vi ikke tok hensyn til dem. Gassblandingene måtte nødvendigvis bli en masse kompromisser.
For høyt deltrykk ville skape forgiftning, akutt eller kroniske. ( i teorien også dekompresjon ved lengre eksponering ) For lite PO2 ville forlenge dekompresjonen og dermed øke faren for trykkfallsyke.
Pga. for høyt deltrykk eller for stor belastning. Jeg har i mange år dykket dypt på luft. Dypeste dykk 131 m, PO2 ca. 3 ) og dermed fått litt føling med problemet på enkelte treningsdykk. Symptomene har vært rykninger og små skjelvinger i kroppen på enkelte dykk dypere enn 100 meter. Jeg har da øyeblikkelig avbrutt dykket og begynt oppstigningen. Symptomene har så forsvunnet. På dette prosjektet ville jeg unngå høyere PO2 enn 1,7 bar. Det er litt over anbefalt grense, men eksponeringen ville være svært kort under en lav kroppsaktivitet. På det mest utsatte delen av dykket, 6 meter stoppet på 100 % O2, hadde jeg vakt på hoveddykket og som regel på treningsdykkene.
På to tidligere dykk har jeg hatt en CNS på 10000 ( luftdykkene på d/s Tinn og Blucher ) uten å merket problemer. Det ville derfor bekymre meg lite om anbefalt 100 % verdi ville overstiges litt. Det ble lagt inn pusting av heliluft 16 / 24, i 5minutters pauser hvert 20 min. på O2 stoppene.
Det var ikke noe problem på noen av dykkene da vi under normale forhold ville ligge godt under anbefalte grenser.
De mest gunstige blandingene på transportgass, dypeste decogass og bunngass viste seg å være heliluft-blandinger pga. HPNS-problematikken. Jo mer helium i blandingen, jo mindre ( nitrogen ) rus. Men det vil igjen øke faren for HPNS, og det som skal inn, må ut.
Hvis jeg skulle få en bens på hoved dykket var vi godt forberedt. Bjørn hadde med et mobilt 4 manns trykkammer lånt av Aqua-Teknikk. Alle i hjelpegruppa kunne kjøre det. Magne Overrein, Steinar Preus og Ronny er til daglig knyttet opp mot beredskapen til Ullevål sykehus der de er sertifiserte tendere. Hvis jeg eller sikkerhetsdykkerne skulle få en bens, var planen å hive pasienten inn i trykkammeret, mens Haukeland sykehus ble kontaktet. Bjørn hadde med lastebil som kammeret kunne heises ombord på under trykk og kjøres eks. til det store kammeret i Kristiansand hvis behandlingen ble lang.
HIGH PRESSURE NERVOUS SYNDROM PROBLEM
HPNS var et problem jeg ikke hadde egen erfaring med. Tilgjengelig forskning og dokumentasjon var tynn og lite praktisk anvendbar for dette prosjektet. Problemet er dokumentert allerede fra 140 meter på heliox blandinger. For å unngå HPNS ville et kommersielt dykkeselskap bruke ca. 7 timer ned til 225 meter. Jim Bowden, USA ble kontaktet. Han har verdensrekord i vertikal grottedykking på 282 meter. Han var svært hjelpsom når han hørte om planene. Han har selv opplevd kraftig HPNS-rus på et av sine dykk. Oppskriften til Jim for å unngå HPNS, var så høyt nitrogen innhold som mulig. Dette måtte jeg veie opp mot dybderus som jeg ikke ville ha så mye av at jeg kunne svime av når jeg byttet gassblandinger på oppstigningen. Planen var å ikke overstige END med 70 meter. Jeg hadde ingen føling med HPNS på verken treningsdykk eller hoveddykk. Hvis jeg fikk det, var planen å avbryte nedstigningen for så å gå så grunt som mulig avhengig av dekompresjonen.
NITROGENNARKOSE
Det er selvfølgelig ønskelig med så lite rus som mulig. Det burde tale for ei rein helioks-blanding, men pga. HPNS og at nitrogen gir høyere toleranse på oksygen forgiftning (i flg. Hans Petter Roverud) ble det valgt å bruke heliluft-blandinger. Blandingen ble styrt av maks PO2 på 1,6. For å mestre dybderus hadde jeg ca. 10 dype luftdykk. Dette sammen med mye dyp luftdykking fra før, ga meg en god nitrogenrus-toleranse. Rus var ikke noe problem, verken på treningsdykk eller hoveddykket.
Dette ble ikke målt i gassblandingene, men det ble tatt prøve fra den kompressoren vi brukte til Topdal Dykkeklubb noen måneder før treningsdykkene begynte. De viste da 0% CO og 0,04% CO2. Jeg hadde svært lite luft på gassblandingene. Det er mulig at det var CO og/eller CO2 som skapte problemer under det første trimix treningsdykk til 146 meter. Senere i prosjektet var planene å avbryte nedstigningen å gå så høyt som mulig for så og bytte gassblanding, hvis jeg fikk føling med problemet.
Vi brukte ekstra tørkefiltere på kompressoren. Dessuten dykkekvalitet på helium og medisinsk kvalitet på oksygen for å minimalisere problemet. Jo mer vann i pustegassen, desto tidligere vil ventilene fryse.
Rein argon ble brukt som draktgass på alle trimix dykkene, og det dypeste luftdykket. Forsjellen på isolasjons evnen mellom luft og argon er ikke stor, men argon er merkbart bedre.
På 225 meters dyp går gassen 23,5 ganger fortere gjennom ventilsystemet enn på overflaten. Jeg hadde skaffet meg de beste pusteventilene jeg visste om, men før eller siden fryser alle ventiler. Vanntemperaturen fra 10 meter og nedover var 5 grader C. Disse forholdene til sammen gjorde at ventilene var utsatt for en helt ekstrem påkjenning. Apeks fabrikken anbefalte å fylle flytende silikon i 1-trinnet for å forsinke frysing. Jeg diskuterte dette med Bjørn Kjustad. Vi kom frem til at det ville ha minimal effekt samtidig som at det ville komplisere ei justering i felten. Vi valgte å bare fylle det ene førstetrinnet til den ene av bunngassflaskene. På hoveddykket brukte jeg bare den ventilen uten silikon. Kroppsaktiviteten ble forsøkt å holde så lav som mulig for dermed å gi en lavere pustefrekvens. Det ble trent mye på at ventilbyttene skulle skje så skånsomt som mulig. Hvis en ventil frøys, hadde jeg lagt opp til reservesystemer og ekstra gassreserver. Prosedyren var da å avbryte dykket, begynne oppstigningen og puste på ventilen som frøys så lenge den gav gass. Deretter å bytte til reservesystemet. Denne metoden ble praktisert under et uhell på et luftdykk jeg hadde på dampskipet Tinn i 1996. Hvis jeg fikk blåsing av ventil på dekogass, skulle jeg stenge krana. Dette skjedde på 1. trimix treningsdykk til 146 meter (se side 5).
Det ble brukt bare nye ventiler, slanger og manometere på flaskene til de dype gassblandingene. De eldste kranene på dykkeflaskene ble overhalt. Mulighetene for en større gasslekkasje ble sett på som minimale. Hvis det skjedde ville det sannsynligvis skje under trykksetting og oppdages før dykk. Det var sikkerhetsdykkers oppgave å se over utstyret etter at jeg hadde hoppet i vannet før jeg gikk ned. Lekkasje skapte et stort problem på 109 meters dykket på luft.
Samtlige merker av fylle ventiler jeg har prøvet fyller farlig seint. De vil ikke kunne stoppe opp ei rask nedstigning. Derfor måtte ventil og slange modifiseres for å kunne tilfredstille mitt krav. Det har skjedd under tidligere dykk at inflator har hengt seg opp med tap av gass og skapt problemer med oppdriftsbalansen. Da har jeg koblet fra slangen og "knekt" den. Samme prosedyre ville bli valgt denne gangen hvis problemet oppstod. Inflator, drakt og slanger var nye. Vestinflatoren ble overhalt.
Dette har skjedd før. Siste gangen var mitt dypeste treningsdykk på luft i dette prosjektet (109 meter). Dykket var egentlig beregnet til ca. 95 meter. Det var uten bunnline og dybden der jeg dykket var ca. 200 meter. I det jeg nærmet meg 90 meter, begynte jeg å fylle i drakta, men ingenting skjedde. Vestinflatoren klarte jeg ikke å nå, som pga. stor nedstigningshastighet lå for høyt. Til slutt måtte jeg bare ta noen krafttak med beina som er dødssynd, men siste utvei. Jeg svimlet litt, men kom greit opp. Draktgassflaska var fylt med argon noen dager i forveien. Den viste seg senere å ha en liten lekkasje mellom kran og flaske som var så liten at jeg ikke hadde merket noe. Derfor startet jeg med altfor lite gass på flaska. På grunnlag av denne episoden ble 3-liters flaska byttet ut med en 4 liter, og trykket ble seinere alltid kontrollert før dykk. På de dype dykkene ble flaska fylt så full som mulig. Inflator til vest ble lagt slik at den var lett å få tak i, også under stor fart ned. På blandegass dykkene ble det brukt bunnline som kunne nåes under normale strømforhold og stoppe nedstigningen i et nødsfall.
Jeg pugget de viktigste stoppene samt at jeg hadde med en komplett vakumert tabell. I tillegg hadde sikkerhetsdykker samme tabell.
På 180 meters dykket landet jeg i gjørma med ei sky av drit rundt meg som resultat. Det var veldig gøy, men kanskje ikke så smart i tilfelle det hadde ligget noe vrakgods eller garnrester der. Området for trenings- og hoveddykk har vært brukt til dumping av ammunisjon, og jeg vet om fiskere som har mista tråler der nede. Hvis jeg satt meg fast så dypt, ville sjansene for å kunne kutte seg løs før jeg gikk tom for gass være minimale. Jeg hektet meg fast på ca. 130 meter på et av trmix treningsdykkene. Den ene transport gassflaska kilte seg inn i bunnlina. Det gikk greit å komme seg løs, men det tok litt tid. Siste utvei ville være å kappe tauet, men dette ville skapt problemer for resten av decoen.
Det ble brukt ei ny maske på de siste dykkene. Sannsynligheten var derfor liten for at noe skulle skje med den. Jeg valgte å ikke dra på reserve. Etter mer enn 6oo dykk har jeg enda til gode å miste maska.
Computere skapte en del bekymringer under de første treningsdykkene fordi flere av dem var rett og slett søppel. Men de gamle Aladin PRO’ene viste seg å være pålitelige (se utstyr). 2 stk. + en bottomtimer ble brukt på de siste dykkene. Planen var å stoppe hvis den ene computeren datt ut. Hvis begge svikta håpet jeg klokka på bottomtimeren i det minste ville gå. Svikta den også, hadde jeg øvd meg på å telle sekunder. Ved hjelp av noen merker på tauet og litt Jesus faktor ville jeg klart deco’en opp til første sikkerhetsdykker. (Jeg får vel innrømme at på treningsdykkene sviktet ofte den ene computeren uten at jeg stoppet av den grunn.)
Det å miste lyset i dypet ville lett bli kritisk. På ett tidligere luftdykk opplevde jeg i god fart mot dypet at ei UK 800 imploderte med ett jævlig smell som klemte i ballane og ringte godt i ørene. Det ble selvfølgelig helt mørkt og jeg hadde ikke reservelys. Jeg fylte draktgass, men visste ikke om jeg sank eller steg før alarmen på computeren for for høy oppstigningshastighet begynte å hyle. Instrumentene kunne ikke leses før på 55 meter. Der viste minnet på computeren at jeg hadde vært på 113 meter.
Jeg følte meg trygg på den solide lykta fra Fredrikstad som var trykket til mer enn 300 meter, og den fungerte utmerket på alle dykk. (se utstyr) Men en enkel liten ting som ei pære kunne brenne ut. Derfor hadde jeg tre lyskilder til som i nødsfall ville fått meg ut av vannet.
Se utstyr vest system.
Hvis strømmen førte meg bort fra bunnlina ville jeg være selvforsynt til 40 meter. Jeg ville skyte opp deco-pølsa fra ca. 50 meter. Planen var videre at overflate mannskapet skulle slepe bort deco-lina med gass og sende ned en sikkerhets dykker.
Det ville lett ført meg rett inn i himmelen. Derfor var noe av blyet skrudd fast på rigg. Blybeltet var av typen med skulder stropper. I tillegg hadde jeg to kilo bly rundt hver ankel, som var sikret med neopren hylstere. Hverken bly på rigg eller belte kunne droppes. Det rundt anklene kunne droppes med litt strev. Jeg hadde to oppdriftsystemer, vest og drakt.
Alle utregninger og tabeller ble dobbelt sjekka.
Bunngassen til 225 meters dykket blandet Bjørn hjemme på gården. Resten av gassblandingene ble til hos Toppdal Dykkeklubb. Kompressoren ble kontrollert og det ble tatt luft prøver rett før prosjektet startet. Under gassblanding ble det brukt et stort ekstra filter. Blandingene ble analysert etter de hadde stabilisert seg og umiddelbart merket. Rett før dykket ble alle gassblandingene analysert igjen og sjekket mot merkinga. Trykket ble også målt.
Det handler for meg om mange ting. Jeg deler det opp i 4 områder:
1: Basen, dvs. grunnlaget eller arv og erfaring jeg har før treninga begynner
2: Den daglige mentale treninga som langsomt styrker psyken over tid (hvis den er riktig)
3: Feltforberedelser som visualisering og den roen du klarer å opparbeide deg rett før dykket.
4: Den spontane reaksjonen du får på sanseinntrykk, slik at du mister fokus rett før du skal gjøre et krevende dykk. Det kan være alt fra to båter som kræsjer fullasta med vakre damer rett ved siden av deg, til en som sier noe du fanger opp. I løpet av et kort øyeblikk kan hele dykket være spolert sjøl om treningsgrunnlaget og forberedelsene ellers er bra
Rett før nedre dødpunkt og idet du snur. Her er det viktig at oppdriftssystemet virker som det skal. Det er viktig å være rasjonell og holde god balanse for dermed å holde kroppsaktiviteten så lav som mulig. Dette er viktig fordi det er det mest kritiske område for ventilene.
RETT FØR FØRSTE DEKOMPRESJONSSTOPP
Det er om å gjøre å gå så fort som mulig fra bunn til jeg nærmer meg deco. Farten må da bremses ned for å få en myk oppbremsing til første stop. I denne fasen er det lett å få for høy kroppsaktivitet, som igjen vil få følger for dekompresjon og gassforbruk.
Den begynner for meg på den dybda jeg er usikker på om jeg mestrer hvis noe går galt. Når jeg begynte å dykke for 9 år siden lå kritisk sone fra 30 meter og nedover. Før dette prosjektet lå den på ca. 110 meter. ( på luft ) Etter 225 meters dykket er nok grensa flyttet ytterligere 60 – 70 meter. Når jeg går inn i kritisk sone merker jeg at kroppen øker beredskapen.
Tabellene som ble vurdert til trimix-dykkene var:
Abyss:
Dette programmet er veldig omstendelig og virket lite oversiktelig. I tillegg var det litt for mange valgmuligheter som var vanskelig å vurdere for meg.
Proplanner:
Dette programmet har jeg brukt på dype dykk før med bra resultat. Men andre jeg kjenner som har brukt det har pådratt seg bens.
Doctor X:
Dette er et program som Sheck Exley lagde. Jim Bowden tilbød seg å lage en tabell til hoveddykket. Men siden jeg ikke kjenner programmet, valgte jeg ikke å bruke det.
Svein Christian Hamre:
Han er matematiker og medlem i TDK. Han holder på å utvikle et program, men det er ikke ferdig.
Z-Plan:
Dette var det programmet som ble valgt. Det bygger på Bühlmann’s algoritmer som jeg har gode erfaringer med gjennom computere (Aladin Pro) bygd på de samme formler. Denne computeren har jeg brukt mye på den dype luftdykkinga. Utskriften av tabellene fra Z-Plan blir meget oversiktelige og dermed brukervennlige. De kan bare vakumeres og tas med ned.
På trenings dykkene ble det brukt en ekstra sikkerhet fra 20 – 30 %, i tillegg ble dybde og bunntid på tabellen beregnet dypere og lengere enn det som ble gjennomført. Bunntida på 225 metersdykket ble f.eks. beregnet til 10 min. Virkelig bunntid var i underkant av 6 minutter. Total dykketid vil sjelden stemme med planen, fordi jeg alltid vurderer dykket underveis (Alf Brubakk’s Jesus-faktor). Hvis jeg f.eks. føler at oppstigningshastigheten, spesielt siste del før første dekostopp er for stor, vil jeg stå litt lenger på 1. stopp. Dette vil forplante seg videre i tabellen. På de siste stoppene på 100% O2 pleier jeg ofte å ligge litt lenger og/eller jeg pustet O2 i overflaten og ombord i båten etter dykket.
Utgiftene til dette prosjektet ble store, nærmere 100.000,-. Mesteparten av dette er nå dekket inn takket være sponsorer og medhjelpere.
AQUA-TEKNIKK (FISCHE AQUA AS)
Importør av dykke utstyr, båter og påhengsmotorer. Trond Underhaug fikk til sponsor avtalene med Apeks og Nordic. Han stilte dessuten firmaets fire manns trykkammer til disposisjon.
APEKS
Ventilfabrikk i England
NORDIC
Dykkedraktfabrikk i England
VÅT & VILLIG
Dykkeutstyrs forretning i Kristiansand
MAGNUS ERIKSEN OG THOMAS VARAN
Lyktprodusenter i Fredrikstad
DYKKEREN
Dykkeutstyr og overnatting i Kristiansand.
HOVEDDYKK FREDAG 28. MAI
Medhjelperne stilte med et meget sterkt og velsmurt mannskap til organisering og hjelp til hoved dykket. De stilte med trykkammer, hurtigående båter og mye annet utstyr.
NORSK TEKNISK DYKKEKRETS
Ronny Arnesen:Dykkeleder som styrte 225 meters dykket med sikker og myndig hand. Han er nok den største spydspiss og pioneren fremfor noen når det gjelder teknisk dykking i Norden. Ronny dykket sammen med Steinar Preus på d/s TINN til 102 meter i 1990 med heliox, nitrox og O2 på deco. Han har vært der flere ganger siden. NTD har mye grotte erfaring, de var også de første som dykket i Plura som de har de besøkt flere ganger siden. Der har Ronny vært 1000 meter inne. Han dykket sammen med Bjørn Kjustad og Stein Hjemdal som de første på det tyske skipet m/s PALATIA, senket under krigen med 1000 russiske krigsfanger ombord. Han er perfeksjonist og overlater aldri noe til tilfeldighetene. Ronny er alltid tydelig og sier klart i fra når han er uenig med folk, noe han også gjør til meg, eks. den dype luftdykkinga vil han ikke være med på. Ronny har vært en stor inspirasjonskilde for meg.
Magne Overrein:Sikkerhetsdykker fra 80 meter. Han er tryggheten sjøl. Magne sier ikke så mye men når han gjør det, lytter alle. Han er den av oss med mest dykke erfaring. Han har også hoppet fallskjerm i mange år. Magne har vært flere ganger på d/s TINN, vært flere hundre meter inn i Plura og 80 meter ned. Han har også vært på BLUCHER flere ganger. Han er til daglig brannmann og redningsdykker.
Steinar Preus: Ansvar for transport og båtene. Han er en rolig og stødig kar, hører også med til pionerene i teknisk dykking. Steinar var sammen med Ronny de første på d/s TINN. Han har også vært på BLUCHER på bunnen.
Lars Tore Ludvigsen: Samband. Holdt kontroll på skipstrafikken ved hjelp av VHF.
Han har vært i NTD fra starten. Også han er en meget erfaren teknisk dykker. Han er av den typen du ikke trenger å fortelle hva som skal gjøres for han ser det sjøl. Med slike mennesker rundt seg kunne jeg få fred til bare å tenke på meg selv når jeg trengte det.
AQUA-TEKNIKK (FISCHE AQUA AS)
Bjørn Kjustad: Trykkammeransvarlig Han er på tross av sin unge alder svært oppdatert,
kunnskapsrik og ikke minst praktisk når det gjelder teknisk dykking. Hvis det var problemer med prosjektet jeg ikke klarte å løse, var det bare å ringe Bjørn. Han har dyp teknisk dykke erfaring fra bla. m/s PALATIA 96 meter, d/s TINN .104 meter Han har også vært 1000 meter inn i Plura og han har vært til bunns på BLUCHER.
TOPDAL DYKKEKLUBB
Nils Petterson: Sikkerhetsdykker fra 40 meter. Han var også med på nesten alle trenings dykkene. På ett av trenings dykkene stod han å ventet på meg på 100 meter. Nils liker best å ha alle sine eiendeler spredd utover golvet i huset der han bor. Besøkende bør være svært spenstige og smidige for ikke å tråkke på f.eks. en tallerken med halvspist middagsmat fra forrige uke eller oksygen måleren. Han lar stort sett verden seile sin egen sjø. Men når det gjelder dykkeprosjekter han tenner på, forvandles han til perfeksjonist. Utstyret hans er et mønster i oppsett, orden og brukervennlighet. Under vann er han svært trygg og sikker. Han har bl.a. vært på d/s TINN på 104 meter med bunntid på 25 min.
TIME FOTO
Hans Petter Haraldsen: Fotograf. Han er en erfaren teknisk dykker samtidig som han er en dyktig fotograf, en sjelden kombinasjon. Han var helt nede på 50 meter å fotograferte på hoveddykket. Hans Petter fikk dokumentert dykket på en glimrende måte. Bildene er til nå brukt til repotasjer i Vi Menn og i Slitz. Bildene er også brukt på reklameplakater.
Knut: Hjelpemann for Hans Petter, i tillegg var han ikke redd for å ta i et tak der det trengtes.
TRENINGSDYKKENE
TOPDAL DYKKEKLUBB
Nils Petterson
Jan Magnus Sørbu
Kenneth Jensen
Torvald Abrahamsen
Svein Christian Hamre
Sverre Kjevik
Alrik Velsvik
Hans Hermansen
Siri Skar, kona mi var lite begeistra da hun fant ut hvilke planer jeg hadde. Det er jo egentlig utrolig at hun holder ut alle mine påfunn. Men hun har faktisk vært på 106 meter i Byfjorden i Kristiansand på trimix. Hun dykker jevnlig til 65 meter på vrak med luft. Siri var med på d/s Tinn i august –99 til 104 meter. På 225 meters prosjektet har hun hjulpet til med laging av dykketabeller , rapporten, og hun har vært med som båtfører.
DYKKEKLUBBEN KVAK, DK
Kim Hermansen
Carsten Jensen
Jim Bowden, verdensrekordholder i vertikal grotte dykking
Hans Petter Roverud, dekompresjon og gassekspert
MIN DYKKE ERFARING ( Til og med 6/2 –2000 )
Total antall dykk: 624
Dykk dypere enn 60 meter: 166
Dykk dypere enn 100 meter: 26
NOEN AV MINE MER KREVENDE DYKK
Krysseren Blucher:
15 juni 1995: Luft dykk, dybde 92 meter, bunntid 16 min, tot.dkt. 83 min.
d/s Tinn :
24 august 1996: Luftdykk, dybde 100 meter, bunntid 9min, tot.dkt. 58 min.
25 august 1996: Trimix, dybde 100 meter, bunntid 19 min, tot.dkt.162 min.
26 august 1999: Trimix, dybde 104 meter, bunntid 25 min, tot.dkt.189 min.
28 august 1999: Trimix, dybde 104 meter, bunntid 17 min, tot.dkt.122 min.
Dypeste luft dykk:
27 mai 1997: Byfjorden sør for Kristiansand, dybde 131 meter, tot.dkt: 64 min.
Dype trenings dykk i 225 meters prosjektet:
7 heliluft dykk fra 146 til 180 meter i perioden 5april – 26 mai 1999.
Verdens rekord i havet med scuba:
28 mai 1999: Sør for Kristiansand med blande gasser.
Dybde: 225 meter. total dykk tid:178 minutter + 1 time i trykk kammer.
Bjarte Vestøl
Bydalssløyfa 68
4628 Kristiansand
Telefon: 380 30679 eller 952 42722
Email: siri.skar@vae.no